| Egenskap |
Stereotype |
Beskrivelse |
Type |
Multiplisitet |
| borealtEllerAlpintLandskap |
|
<b>Forkortelse: </b>BA
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe innlandslandskap (I)
Tre trinn.
<b>Datagrunnlag</b>:
<ul>
<li>Topografisk kart</li>
<li>Modell for utbredelsen av 'boreal hei' (trebare arealer under skoggrensa som ikke er utbygd eller oppdyrket); inngår i 'arealer under klimatisk skoggrense, dvs. BA = 1)</li>
<li>Modell for klimatisk skoggrense</li>
</ul> |
BorealtEllerAlpintLandskap |
1..1 |
| brepreg |
|
<b>Forkortelse: </b>BP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
AE’er for ås-og fjellandskap og innlanddallandskap (IÅ og ID)
<b>Datagrunnlag: </b>(N50-signatur).
<b>Breindeksen (BrI),</b> frekvens av bre beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av bre (N50-signatur).
<b>
</b>Brepreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn. |
Brepreg |
1..1 |
| dalOgNedskjæring |
|
<b>Forkortelse: </b>DN
<b>
</b><b>Aktuelt for</b>: Dal og fjord (hovedtypene MD, KF og ID)
<b>Datagrunnlag:</b> Nøkkelegenskapslinje (<b>NEL</b>) basert på DNI (<i>dalnedskjæringsindeksen</i>); som er lik Daldybde/(2×Dalbredde). Daldybden i et punkt måles som reliativt relieff basert på et 4 km nabolag (RR4), som gjør bruk av DEM klipt til dalformens utstrekning + 0,5 km. Dalbredden i et punkt i dalbunnen måles som 2× den maksimale avstanden fra et punkt innenfor en naboskapssirkel med radius 0,5 km til kanten av dalfiguren. Nøkkelegenskapslinja skal følge dalbunnen, i dalens lengderetning. Dette blir i praksis oppnådd ved å beregne DNI for alle piksler i dalbunnen som inneholder deler av en elvestreng.
<b>Trinndeling:</b>
DN har 4 klasser fra flat, åpen dal til smal, nedskåret og/eller bratt, karakterisert ved DNI som følger:
DN = 1: DNI < 0,2,
DN = 2: 0,2 = DNI = 0,4,
DN = 3: 0,4 = DNI = 0,6
DN = 4: DNI > 0,6 |
DalOgNedskjaering |
1..1 |
| innsjøpreg |
|
<b>Forkortelse: </b>IP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
To trinn.
<b>
</b><b>Datagrunnlag:</b> (N50-signatur).
<b>Innsjøindeksen (II)</b>
frekvens av innsjøer beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av innsjø (N50-signatur). Merk at II beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen. |
Innsjoepreg |
1..1 |
| jordbrukspreg |
|
<b>Forkortelse: </b>JP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
Tre trinn
<b>Datagrunnlag:</b> (N50 signatur, dyrka mark)
<b>Jordbruksindeksen (JI),</b> frekvens av dyrkamark beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km) |
Jordbrukspreg |
1..1 |
| myrpreg |
|
<b>Forkortelse: </b>MP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
To trinn.
<b>Datagrunnlag:</b>
<b>Myrindeksen (MI),</b>
frekvens av myr beregnet i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen forekomst av myr (N50-signatur). Merk at MI beregnes som frekvens i landareal-delen av naboskapssirkelen.
Myrpreg deles i to trinn som vist i Tabell V8–10. Gradienten er delt i ett normaltrinn (trinn 1) og ett spesialtrinn. |
Myrpreg |
1..1 |
| omfangAvInfrastruktur |
|
<b>Forkortelse: </b>OI
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtyper som hører til innland og kyst (I og K)
Seks trinn
<u>
</u><b>Datagrunnlag:</b>
(Matrikkelen, NVE kraftanleggdatabase og N50-signatur)
<b><i>Infrastrukturindeks</i></b><b> (IfI), </b>en indeks med tre komponenter (alle målt i en naboskapssirkel med diameter 1 km) som summeres; (a) en bygningskomponent (ByI), (b) en komponent (KfI) som adresserer forekomst av sterkt menneskepåvirket fastmarksareal (resultatet av inngrep) som bidrar til å gi landskapet et ’menneskelandskapspreg’, og (c) en komponent (ØI) for ’øvrige inngrep’ slike som regulerte vann og elver, vindmøller og infrastruktur knyttet til disse. Alle de tre komponentene 2-logaritmetransformeres før de tas inn i samleformelen for IfI, slik at økningen i indeksverdi pr. piksel med infrastruktur av gitt type er størst når omfanget av infrastrukturen av relevant type er lav. |
OmfangAvInfrastruktur |
1..1 |
| relieff |
|
<b>Forkortelse: </b>RE
<b>
</b><b>Aktuelt for: </b>
AE'er for ås-, vidde- og fjell-landskap (hovedtypene MA, KS, KA og IA)
<b>Datagrunnlag: </b>
<b>RR1 (Relativt relief)</b> (høydeforskjell) i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km).
Relieff (relativt relieff) deles i tre trinn. Gradienten er komplementær til dalnedskjæring (DN), uttrykker grov-skala terrengform og brukes først og fremst til inndeling av ås- og fjell-landskapsfigurer. Den brukes ikke til inndeling av hovedtyper for dal og fjord. |
Relieff |
1..1 |
| skjærgårdspreg |
|
<b>Forkortelse: </b>SP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
Alle hovedtype-AE'er som hører til hovedtypegruppe kystlandskap (K)
<b>
</b><b>Datagrunnlag:</b>
<b>Øystørrelse (N50 signatur)</b> og AI1 (afotisk indeks; beregnet for naboskapssirkel 1 km som frekvens av piksler med h o.h. > enn –30 m (altså maks ned til – 30 meter) under havnivå som er maksdybde på strandflateplattformen som må være sammenhengende for å være del av et landskapsområde i skjærgården, beregnet i standardraster.
Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for kystlandskap, og er særlig viktig innenfor kystslettelandskap. Den er delt i ett normaltrinn (trinn 2) og fem spesialtrinn, hvorav trinn 1 representerer spesialsituasjonen der et egenskapsområde uten kystlinje fradeles en kystlandskaps-hovedtypearealenhet. |
Skjaergaardspreg |
1..1 |
| tindelandskapspreg |
|
<b>Forkortelse: </b>TP
<b>
</b><b>Aktuelt for:</b>
AE’er for ås-og fjellandskap (IÅ og KÅ)
<b>Datagrunnlag:</b> <b>TPI1 (topographic position index)</b>
i standardraster og 500 m målenabolag (naboskapssirkel med diameter 1 km), basert på primærvariabelen høyde over havet tatt fra 25 m høydemodell. TPI er den gjennomsnittlige høydeforskjellen mellom fokuspunktet og de andre punktene i målenabolaget.
Tindelandskapspreg deles i to trinn. Gradienten brukes bare til inndeling innenfor hovedtyper for innlandslandskap, fordi tindelandskapspreg nær kysten gir grunnlag for utskilling av en innlandsfjell-landskaps-arealenhet uansett størrelse. |
Tindelandskapspreg |
1..1 |
